Nicaragua

Nå er eksamen unnagjort og påskeferien har startet for min del. Her kommer den nest siste oppdateringen for denne reisa. Den siste skal jeg skrive når jeg kommer hjem.

Managua
Fredag for tre uker siden var Sanna, Hanne og jeg i Managua. Etter et bomtur på flyplassen for å hente flybilletten til Hanne gikk turen til et stort kjøpesenter som heter Galleria Santa Domingo. Det er et helt nytt kjøpesenter med mange dyre butikker og veldig få kunder. Her fant både jeg og Sanna oss Converse-sko til en veldig mye billigere penge enn i Norge, så da ble det en vellykket tur likevel.

Surfekonkurranse
Dagen etter var det surfekonkurranse på stranda hvor studiesenteret ligger. Vi solte oss og så på surferne. Egentlig skulle vi heie på læreren vår som skulle delta i konkurransen, men på grunn av Nicatiden vi har blitt litt for godt kjent med her nede(at ting skjer når det skjer, og ikke når det er sagt at det skal skje… mañana, mañana) gikk vi dessverre glipp av dette. Men jeg kan likevel rapportere at han kom på en veldig god tredjeplass i sin pulje.

Ortega og Chavez i Leon
Søndagen var det et politisk møte i byen. Hugo Chavez og Daniel Ortega kom til byen for å fortelle om samarbeidet de har startet. Her fikk vi oppleve en skikkelig revolusjonsstemning. Jeg tror kanskje dette må være en av de største opplevelsene jeg har hatt her nede! Det hele startet med at vi sto og ventet i over en time. I mens ble det spilt politisk musikk og i blant ble det skutt opp fyrverkeri. Så kom de to statsoverhodene og Chavez begynte å tale på skikkelig revolusjonsvis. Han snakket om alt som skulle bli så mye bedre og om hvordan USA og Bush hadde skylden for fattigdommen i Latin-Amerika. Vi følte oss ikke helt høy i hatten der vi sto som de eneste hvite og folk begynte å bli mer og mer opphisset og ropte “gringo” etter oss (skjellsord for amerikaner). Da Ortega tok over ble stemningen med en gang litt roligere, da han hadde en mye mer forsiktig måte å tale på. Etter å ha hørt noen minutter med han vendte vi nesen hjem igjen for å hvile de slitne beina våre. Noen dager senere var vi i praksis på skolen. Da fikk vi høre at der hadde de begynt å få skolemat, slik Chavez hadde lovet i talen. Dette hadde skjedd bare dagen etter talen. Snakk om å holde løftene sine, men om alt vill ende like lykkelig som dette eksempelet er vel kanskje tvilsomt.

Krokodillesafari og teater
Neste helg startet vi med en krokodillesafari. Med en liten motorbåt gikk turen inn i en Magrovesump hvor vi så mange fine fugler, noen iguaner, noen gjørmemenn og en bitteliten krokodille. En morsom opplevelse, selv om det ble færre krokodiller enn ønsket. På kvelden kom det en teatergruppe til huset vårt og spilte et stykke som de reiste rundt med som handlet om emigrasjon til Costa Rica og HIV-smitte. Det var et morsomt stykke selv om jeg ikke forsto så mye av det de sa.

Managua igjen...
Dagen etter, en uke etter at vi hadde vært i Managua gikk turen tilbake. Denne gangen ble det både flybillett på Hanne og kjole på meg. Den kjolen får det ganske ensom i skapet mitt stakkar, i alle fall foreløpig.

Strandtur
Søndag var det strandtur med en gruppe barn fra et leksehjelp prosjekt som en del har vært med å jobbet som frivillige på. Det ble en morsom, men varm dag med mye lek i vannet og en actionfylt livredning, med en lykkelig slutt.

Spesialskolen
Onsdagen uka etter skulle vi i praksis på den samme skolen som vi har vært hele tiden, men så dukket ikke tolken opp så da ble vi med en annen gruppe på en spesialskole like i nærheten. Det var en sjokkerende opplevelse å høre hvordan de snakket om barna her, men samtidig virket de veldig kompetente og flinke i jobben sin. Etter en omvisning var jeg i en klasse med elever som hadde Cerebral Parese. Der hjalp jeg en liten gutt med å bygge et hus av noen brikke å ei tavle. Vi snakket med det lille språket vi hadde til felles og flirte masse. Dette er den beste praksisdagen jeg har hatt her nede!

Eksamen
Så var det eksamen. Den siste uka har jeg ikke gjort stort annet enn å prøvd å lese, men det har ikke vært noe lett. Det er varmt og masse folk overalt, men litt lesing ble det, eksamen ble gjennomført og eksamensfesten ble en suksess enten vi hadde gjort det bra på eksamen eller ikke. Nå er det bare å vente på resultatet.

Det er bare 11 dager igjen til jeg er hjemme i mitt kjære Norge nå, med kjæresten min, venner, familie, norsk mat, dyne, kulde, alenetid, varme dusjer, gode brødskiver med skikkelig pålegg og alt annet som jeg har savnet mens jeg har vært her. Men før den tid er det to bursdager som skal feires og noen herlige dager på vulkanøya Ometepe som skal nytes.

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hva jeg gjør om dagene. Derfor tenkte jeg at denne gangen skal jeg fortelle hvordan en helt vanlig hverdag utarter seg for meg her i Leon.

Dagen starter mellom klokka 6 og 7 da alarmen på mobilen ringer, dette avhenger når jeg starter på skolen. Klokka 7 uler også en alarm som minner om en flyalarm over hele byen (den samme alarmen uler igjen klokka 12). Jeg har forstått det som at det er for at folk her skal ha en viss ide om hva klokka er selv om de ikke eier klokker. Før spratt jeg opp(av vekkerklokka, den andre alarmen er ikke så høy her), men nå har det bare blitt tyngre og tyngre. Så går jeg å får meg en forfriskende dusj, før jeg spiser frokost. Det varierer fra dag til dag hva vi får, men en typisk frokost er ristet brød, gallo pinto( bønner og ris med litt krydden, ganske godt egentlig), stekt egg, juice og frukt.

Det varierer om vi starter kvart på åtte eller kvart på ti. Et kvarter før går vi hjemmefra. Veien bort til forelesningssalen går forbi noen store kirker, blant annet den store katedralen i Leon. Det er allerede masse folk i gatene på denne tiden. Temperaturen er ennå ganske behagelig. Man må være forsiktig hvor man går for fortauene er ganske dårlige, med mye hull og på veien kjører bilene helt villt.

Forelesningene er på Casa Protocolo som er et gammelt kolonihus ikke så ulikt det jeg bor i. Inne er det air condition som gjør at det blir en behagelig temperatur, men ikke alltid like lett å høre hva alle sier pga støyen. Forelesningene er varierende, noen kjedelige andre interessante. Det kommer mye an på foreleseren akkurat som hjemme i Norge.

Klokken 11.30 er forelesningen ferdig og det er da på tide med lunsj. To dager i uka har vi seminar. Da reiser vi med en gammel amerikansk skolebuss ut til stranda for å spise lunsj. Veien er hullete og dårlig så man føler seg grundig ristet etter en halvtime på bussen. Er vi heldige(?) har bussjåføren skrudd på anlegget i bussen, da blir vi underholdt med gamle 90-tallsslagere hele veien. Resten av dagene spiser vi lunsj på Casa Iguana, hvor jeg bor. Lunsjen har variert mye, men som regel er det godt selv om det ikke er så alt for spennende.

Seminargruppene på stranda er veldig interessante og lærerike.

I pausene slapper vi av i hengekøya, gyngestolen eller tar oss en dukkert i bassenget om det er vann i det(har vært problemer med pumpa). Har vi litt lengre pauser blir det kanskje tid til litt bading i havet og litt soling(ikke få noen forventninger til fargen, jeg er like bleik som alltid:P
Kl 3 eller 5 går bussen tilbake.

Da blir det kanskje tid til litt middagsspising(enten på restaurant eller så lager vi noe hjemme), en tur på internett(som titt og ofte bryter sammen), litt lesing(hvis man klarer å konsentrere seg i varmen). Jeg har sluttet på salsakurset til fordel for spanskundervisningen. Vi hadde da spansktimer et par ganger i uka, med en morsom og dyktig lærer, men det skortet litt på lesinga mellom timene. Nå har jeg også sluttet på disse til fordel for eksamenslesingen. Noen dager tar jeg meg en liten siesta (også kalt cowboy-strekk som vi har lært av våre venner fra nord). Eller så sitter vi å skravler, ser på film, går på kino, konserter, vasker klær(for hånd) m.m. Og slik går dagene, det er blitt hverdag her nede også, akkurat som i Norge, men det er en litt annerledes hverdag, men med ganske mange fellestrekk.

Det blir visst lenger og lenger mellom hver gang jeg legger inn blogginnlegg, det er bare å beklage, men tiden går så fort her at før jeg vet ordet av det har det gått flere uker. Litt skummelt, for det begynner å gå opp for oss at både eksamen og hjemreise snart nærmer seg. Jeg skal prøve å gjenfortelle hva som har hendt den siste tida.

Regnvær og boller
Det første og til nå eneste regnet kom natt til 18. februar og også litt på dagen. Men det var ikke lenge det varte og like brått som det var kommet kom sola tilbake. For å fullbyrde den hjemlige stemningen som regnet hadde gitt oss bakte Ida, med litt hjelp fra Ingelin, boller til oss dagen etter. Det var skikkelig koselig!

Costa Rica
Det ble en tur på meg også. Det ble for stusslig å sitte igjen i Leon når nesten alle andre reiste. Så da tok jeg og Heidi turen til Costa Rica. Turen startet torsdag morgen kl 03.30 fra Casa Iguana. Etter mye rot og venting satt vi to timer og et kvarter senere i en minibuss på vei til Managua og var sikre på at vi ikke kom til å rekke bussen som skulle kjøre oss til Costa Rica. Men sjåføren gasset på så vi rakk bussen og 13 timer etter avreise var vi fremme i Tamarindo. Tamarindo er en liten strandby på vestkysten. Den er svært preget av mye turisme og har derfor fått kallenavnet “Tamagringo” fordi det er så mye amerikanere der(“gringo” er et kallenavn på amerikanere har). Her bodde vi de to første nettene på hotell sammen met to andre som går på spansk og hadde vært der i noen dager før vi kom. Der nøt vi luksus i form av varm dusj, air condition, og kabeltv med masse amerikanske serier. Når de dro flyttet vi til et helt greit hostel. Vi brukte tia her til litt shopping, bading, soling og TV-titting, noe det blir svært lite av i Leon. Mandag morgen var det en lang busstur tilbake til Nicaragua.

Det KLØR!!!
Dagen før vi dro til Costa Rica ble jeg skikkelig oppspist av mygg og mens vi var i Costa Rica fikk jeg enda flere stikk. På det meste hadde jeg 22 store stikk bare på leggene. Når jeg kom tilbake til Nicaragua igjen forsvant de, men det betydde ikke at det ble slutt på kløen. I stede overtok noe som vi har kommet frem til at må være varmeutslett på hals og armer. Heldigvis har jeg fått en krem for det som hjelper en del. Men ellers står det bra til med helsa, har ennå ikke hatt noen andre problemer(bank i bordet).

Carnaval
Nå er vi inne i fastetiden som varer frem til påske, og da var det på si plass med et skikkelig karneval. Kostymene var menge og kreative. Det ble en utrolig morsom kveld med god mat, dans og piñata.

Pizzakveld og pannekakefrokost
Lørdagskveld ble en skikkelig kosekveld med hjemmebakt pizza. Vi dekket til langbord og koste oss. Morgenen etter var det et nytt etegilde, da var bordet dekket med amerikanske pannekaker, lønnesirup og masse ulik frukt. Fortsetter vi slik triller jeg snart hjem til Norge:P

Noche cultural
I går fikk vi prøve oss på å lage nicaraguansk mat. De nicaraguanske damene på huset hadde laget til en del på forhånd så jobben vår ble i hovedsak å pakke inn alle ingrediensene i bananblader som så skulle kokes i 4 timer og å bake ut tortillalefser. Vi fikk også smake på en tradisjonell drikk herfra, som var søt og god, men som jeg verken husker hva den heter eller hva den var laget av.

Nå er det bare 34 dager til jeg er tilbake i Norge, jeg skal prøve å nyte disse dagene som best jeg kan, selv om jeg også må lese til eksamen.