Mimre : )

Nå skal jeg ut å reise igjen. Følg med på "http://karin-pa-tur.travellerspoint.com/"

Ut på tur igjen remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Managua
Fredag for tre uker siden var Sanna, Hanne og jeg i Managua. Etter et bomtur på flyplassen for å hente flybilletten til Hanne gikk turen til et stort kjøpesenter som heter Galleria Santa Domingo. Det er et helt nytt kjøpesenter med mange dyre butikker og veldig få kunder. Her fant både jeg og Sanna oss Converse-sko til en veldig mye billigere penge enn i Norge, så da ble det en vellykket tur likevel.

Surfekonkurranse
Dagen etter var det surfekonkurranse på stranda hvor studiesenteret ligger. Vi solte oss og så på surferne. Egentlig skulle vi heie på læreren vår som skulle delta i konkurransen, men på grunn av Nicatiden vi har blitt litt for godt kjent med her nede(at ting skjer når det skjer, og ikke når det er sagt at det skal skje… mañana, mañana) gikk vi dessverre glipp av dette. Men jeg kan likevel rapportere at han kom på en veldig god tredjeplass i sin pulje.

Ortega og Chavez i Leon
Søndagen var det et politisk møte i byen. Hugo Chavez og Daniel Ortega kom til byen for å fortelle om samarbeidet de har startet. Her fikk vi oppleve en skikkelig revolusjonsstemning. Jeg tror kanskje dette må være en av de største opplevelsene jeg har hatt her nede! Det hele startet med at vi sto og ventet i over en time. I mens ble det spilt politisk musikk og i blant ble det skutt opp fyrverkeri. Så kom de to statsoverhodene og Chavez begynte å tale på skikkelig revolusjonsvis. Han snakket om alt som skulle bli så mye bedre og om hvordan USA og Bush hadde skylden for fattigdommen i Latin-Amerika. Vi følte oss ikke helt høy i hatten der vi sto som de eneste hvite og folk begynte å bli mer og mer opphisset og ropte “gringo” etter oss (skjellsord for amerikaner). Da Ortega tok over ble stemningen med en gang litt roligere, da han hadde en mye mer forsiktig måte å tale på. Etter å ha hørt noen minutter med han vendte vi nesen hjem igjen for å hvile de slitne beina våre. Noen dager senere var vi i praksis på skolen. Da fikk vi høre at der hadde de begynt å få skolemat, slik Chavez hadde lovet i talen. Dette hadde skjedd bare dagen etter talen. Snakk om å holde løftene sine, men om alt vill ende like lykkelig som dette eksempelet er vel kanskje tvilsomt.

Krokodillesafari og teater
Neste helg startet vi med en krokodillesafari. Med en liten motorbåt gikk turen inn i en Magrovesump hvor vi så mange fine fugler, noen iguaner, noen gjørmemenn og en bitteliten krokodille. En morsom opplevelse, selv om det ble færre krokodiller enn ønsket. På kvelden kom det en teatergruppe til huset vårt og spilte et stykke som de reiste rundt med som handlet om emigrasjon til Costa Rica og HIV-smitte. Det var et morsomt stykke selv om jeg ikke forsto så mye av det de sa.

Managua igjen...
Dagen etter, en uke etter at vi hadde vært i Managua gikk turen tilbake. Denne gangen ble det både flybillett på Hanne og kjole på meg. Den kjolen får det ganske ensom i skapet mitt stakkar, i alle fall foreløpig.

Strandtur
Søndag var det strandtur med en gruppe barn fra et leksehjelp prosjekt som en del har vært med å jobbet som frivillige på. Det ble en morsom, men varm dag med mye lek i vannet og en actionfylt livredning, med en lykkelig slutt.

Spesialskolen
Onsdagen uka etter skulle vi i praksis på den samme skolen som vi har vært hele tiden, men så dukket ikke tolken opp så da ble vi med en annen gruppe på en spesialskole like i nærheten. Det var en sjokkerende opplevelse å høre hvordan de snakket om barna her, men samtidig virket de veldig kompetente og flinke i jobben sin. Etter en omvisning var jeg i en klasse med elever som hadde Cerebral Parese. Der hjalp jeg en liten gutt med å bygge et hus av noen brikke å ei tavle. Vi snakket med det lille språket vi hadde til felles og flirte masse. Dette er den beste praksisdagen jeg har hatt her nede!

Eksamen
Så var det eksamen. Den siste uka har jeg ikke gjort stort annet enn å prøvd å lese, men det har ikke vært noe lett. Det er varmt og masse folk overalt, men litt lesing ble det, eksamen ble gjennomført og eksamensfesten ble en suksess enten vi hadde gjort det bra på eksamen eller ikke. Nå er det bare å vente på resultatet.

Det er bare 11 dager igjen til jeg er hjemme i mitt kjære Norge nå, med kjæresten min, venner, familie, norsk mat, dyne, kulde, alenetid, varme dusjer, gode brødskiver med skikkelig pålegg og alt annet som jeg har savnet mens jeg har vært her. Men før den tid er det to bursdager som skal feires og noen herlige dager på vulkanøya Ometepe som skal nytes.

Ferdig med eksamen :) remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Dagen starter mellom klokka 6 og 7 da alarmen på mobilen ringer, dette avhenger når jeg starter på skolen. Klokka 7 uler også en alarm som minner om en flyalarm over hele byen (den samme alarmen uler igjen klokka 12). Jeg har forstått det som at det er for at folk her skal ha en viss ide om hva klokka er selv om de ikke eier klokker. Før spratt jeg opp(av vekkerklokka, den andre alarmen er ikke så høy her), men nå har det bare blitt tyngre og tyngre. Så går jeg å får meg en forfriskende dusj, før jeg spiser frokost. Det varierer fra dag til dag hva vi får, men en typisk frokost er ristet brød, gallo pinto( bønner og ris med litt krydden, ganske godt egentlig), stekt egg, juice og frukt.

Det varierer om vi starter kvart på åtte eller kvart på ti. Et kvarter før går vi hjemmefra. Veien bort til forelesningssalen går forbi noen store kirker, blant annet den store katedralen i Leon. Det er allerede masse folk i gatene på denne tiden. Temperaturen er ennå ganske behagelig. Man må være forsiktig hvor man går for fortauene er ganske dårlige, med mye hull og på veien kjører bilene helt villt.

Forelesningene er på Casa Protocolo som er et gammelt kolonihus ikke så ulikt det jeg bor i. Inne er det air condition som gjør at det blir en behagelig temperatur, men ikke alltid like lett å høre hva alle sier pga støyen. Forelesningene er varierende, noen kjedelige andre interessante. Det kommer mye an på foreleseren akkurat som hjemme i Norge.

Klokken 11.30 er forelesningen ferdig og det er da på tide med lunsj. To dager i uka har vi seminar. Da reiser vi med en gammel amerikansk skolebuss ut til stranda for å spise lunsj. Veien er hullete og dårlig så man føler seg grundig ristet etter en halvtime på bussen. Er vi heldige(?) har bussjåføren skrudd på anlegget i bussen, da blir vi underholdt med gamle 90-tallsslagere hele veien. Resten av dagene spiser vi lunsj på Casa Iguana, hvor jeg bor. Lunsjen har variert mye, men som regel er det godt selv om det ikke er så alt for spennende.

Seminargruppene på stranda er veldig interessante og lærerike.

I pausene slapper vi av i hengekøya, gyngestolen eller tar oss en dukkert i bassenget om det er vann i det(har vært problemer med pumpa). Har vi litt lengre pauser blir det kanskje tid til litt bading i havet og litt soling(ikke få noen forventninger til fargen, jeg er like bleik som alltid:P
Kl 3 eller 5 går bussen tilbake.

Da blir det kanskje tid til litt middagsspising(enten på restaurant eller så lager vi noe hjemme), en tur på internett(som titt og ofte bryter sammen), litt lesing(hvis man klarer å konsentrere seg i varmen). Jeg har sluttet på salsakurset til fordel for spanskundervisningen. Vi hadde da spansktimer et par ganger i uka, med en morsom og dyktig lærer, men det skortet litt på lesinga mellom timene. Nå har jeg også sluttet på disse til fordel for eksamenslesingen. Noen dager tar jeg meg en liten siesta (også kalt cowboy-strekk som vi har lært av våre venner fra nord). Eller så sitter vi å skravler, ser på film, går på kino, konserter, vasker klær(for hånd) m.m. Og slik går dagene, det er blitt hverdag her nede også, akkurat som i Norge, men det er en litt annerledes hverdag, men med ganske mange fellestrekk.

En helt vanlig dag remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Regnvær og boller
Det første og til nå eneste regnet kom natt til 18. februar og også litt på dagen. Men det var ikke lenge det varte og like brått som det var kommet kom sola tilbake. For å fullbyrde den hjemlige stemningen som regnet hadde gitt oss bakte Ida, med litt hjelp fra Ingelin, boller til oss dagen etter. Det var skikkelig koselig!

Costa Rica
Det ble en tur på meg også. Det ble for stusslig å sitte igjen i Leon når nesten alle andre reiste. Så da tok jeg og Heidi turen til Costa Rica. Turen startet torsdag morgen kl 03.30 fra Casa Iguana. Etter mye rot og venting satt vi to timer og et kvarter senere i en minibuss på vei til Managua og var sikre på at vi ikke kom til å rekke bussen som skulle kjøre oss til Costa Rica. Men sjåføren gasset på så vi rakk bussen og 13 timer etter avreise var vi fremme i Tamarindo. Tamarindo er en liten strandby på vestkysten. Den er svært preget av mye turisme og har derfor fått kallenavnet “Tamagringo” fordi det er så mye amerikanere der(“gringo” er et kallenavn på amerikanere har). Her bodde vi de to første nettene på hotell sammen met to andre som går på spansk og hadde vært der i noen dager før vi kom. Der nøt vi luksus i form av varm dusj, air condition, og kabeltv med masse amerikanske serier. Når de dro flyttet vi til et helt greit hostel. Vi brukte tia her til litt shopping, bading, soling og TV-titting, noe det blir svært lite av i Leon. Mandag morgen var det en lang busstur tilbake til Nicaragua.

Det KLØR!!!
Dagen før vi dro til Costa Rica ble jeg skikkelig oppspist av mygg og mens vi var i Costa Rica fikk jeg enda flere stikk. På det meste hadde jeg 22 store stikk bare på leggene. Når jeg kom tilbake til Nicaragua igjen forsvant de, men det betydde ikke at det ble slutt på kløen. I stede overtok noe som vi har kommet frem til at må være varmeutslett på hals og armer. Heldigvis har jeg fått en krem for det som hjelper en del. Men ellers står det bra til med helsa, har ennå ikke hatt noen andre problemer(bank i bordet).

Carnaval
Nå er vi inne i fastetiden som varer frem til påske, og da var det på si plass med et skikkelig karneval. Kostymene var menge og kreative. Det ble en utrolig morsom kveld med god mat, dans og piñata.

Pizzakveld og pannekakefrokost
Lørdagskveld ble en skikkelig kosekveld med hjemmebakt pizza. Vi dekket til langbord og koste oss. Morgenen etter var det et nytt etegilde, da var bordet dekket med amerikanske pannekaker, lønnesirup og masse ulik frukt. Fortsetter vi slik triller jeg snart hjem til Norge:P

Noche cultural
I går fikk vi prøve oss på å lage nicaraguansk mat. De nicaraguanske damene på huset hadde laget til en del på forhånd så jobben vår ble i hovedsak å pakke inn alle ingrediensene i bananblader som så skulle kokes i 4 timer og å bake ut tortillalefser. Vi fikk også smake på en tradisjonell drikk herfra, som var søt og god, men som jeg verken husker hva den heter eller hva den var laget av.

Nå er det bare 34 dager til jeg er tilbake i Norge, jeg skal prøve å nyte disse dagene som best jeg kan, selv om jeg også må lese til eksamen.

Boller, carnaval og Costa Rica remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Bursdagsfeiring
På fredag den 2. februar var det tre bursdager som skulle feires, blant annet 21-årsdagen til Stine som jeg deler rom med, og i den anledning ble det arrangert en “Glamorfest”. Innspirert av de ikke alt for fine klærne her, ble temaet for kvelden, glitter, paljetter og glamor. Det var litt utenfor hva man fant i mitt klesskap men med litt hjelp fra mine romvenninner fikk vi ordnet det. På søndag var den egentlige dagen. Da ble hun vekket med muffins med lys, krone, konfetti, ballonger og gaver. På kvelden gikk vi ut og spiste. En veldig koselig dag!

Minitornado
Litt skjer det på værfronten her også, selv om vi har sol hver dag. På mandagen hadde vi besøk av en liten tornado på stranda som rev ned palmehuset. Heldigvis var dette rett før alle studentene kom frem så ingen ble skadet. Nå venter vi bare på at et nytt skal komme opp.

Grillfest
På lørdag 10. februar var det grillfest på stranda. Vi slappet av i sola, spilte kort, spiste grillmat, snakket og badet. Kvelden på stranda ble avsluttet med en idyllisk solnedgang. Etter en tur i dusjen ble festen fortsatt på et diskotek et par minutter utenfor byen.

Praksis
Praksis har startet. Jeg er i praksis på Primera Modesto Armijo. Til nå har jeg vært i en 1.klasse, to 2.klasser og en 3.klasse. Svært mye er annerledes enn i Norge, klassene er store rundt 40 elever i hver, i klasserommet er det lite farger og bilder, det er gitter for vinduer og dører. Dagen er delt i kun to økter, den første er på 2 ½ time, noe jeg synes er svært lenge å sitte i ro, og jeg får inntrykk av at elevene også synes det. I friminuttet spiser elevene godteri fra kiosken i skolegården. Men noe er også likt, elevene her er like nysgjerrige på oss som i Norge, om ikke enda litt mer, de spør og graver, men det er ikke alltid like lett å forstå eller svar pågrunn av språkproblemer. Mye av metodene lærerne bruker minner også om metoder vi bruker i Norge. Til nå har vi bare observert og snakket med lærerne ved hjelp av tolk, men etter hvert har vi tenkt å prøve og undervise noe også.

Noche cultural
Hver tirsdag har vi noe som de kaller “Noche cultural”. Denne uken handlet det om noen dukker som pleier å danse rundt i byen. Dette skjer spesielt mye i november og desember, men vi har sett dem i vår også. Der er en stor dame i fin kjole og en liten mann med store klær og stort hode. Det er en gammel tradisjon og skal symbolisere den store rike spanske kvinnen og den lille smarte(derav det store hodet) indianeren, som er forfedrene til mestisene, størsteparten av dagens befolkningen i området.

Día de amor
På onsdag var det valentinsdag og det merket man godt her. Butikker var pyntet og vi så blant annet en valentinsbuss med åpent tak, røde lys og hjerter kjøre rundt i byen fylt med foreskede pasasjerer. Jeg og noen andre feiret dagen med et kinobeøsk, hvor vi så en romantisk klissefilm for den svimlende sum av 38 Cordobas (ca 15 kroner).

Dette er vel det som har skjedd i store trekk de to siste ukene. Nå reiser snart over halve gruppa bort i forbindelse med en prosjektuke som spanskklassene har, så det blir nok fredlig i husene den neste uka. Kanskje jeg og tar meg en tur?

En måned i Leon remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Først vil jeg si tusen takk for alle de koselige hilsenene dere legger igjen her. De blir jeg veldig glad for!

Her nede flyr dagene og det har skjedd mye. Jeg skal prøve å gi en liten oppsummering av de viktigste hendelsene:

Vulkantur
Den andre helga i Nicaragua var det felles tur til vulkanene Cero Negro som er den yngste vulkanen her. Den er ikke mer enn ca 150 år og hadde sitt siste store utbrudd i 1999(hvis jeg husker riktig). Den ligger ca 2 mil fra Leon og vi brukte nesten to timer på å kjøre, fordi veien var så dårlig. Vi gikk opp på toppen av den på ca 40 minutt. Det blåste kraftig og luktet svovel det siste stykket. Nede i det ene krateret(den har to) kunne vi se røyk sive opp. Det morsomste med hele turen var å komme seg ned igjen. Da tok vi en helt annen vei enn vi hadde tatt opp. Det var en bratt bakke som besto av nesten bare fin sand og grus, som vi sprang ned. Vel nede igjen var skoene fylt av grus og alt dekket av sandstøv, så da var det godt med en dusj når vi kom hjem.

Salsa
Jeg har startet på et salsakurs på kulturskolen her. Vi har treninger tre ganger i uken. Jeg har til nå vært på to og synes allerede at det er vanskelig, men også veldig gøy. Vi er bare jenter fra Kulturstudier på det kurset jeg går på så vi må nok ta oss en tur på byen for å få trent på å danse med noen gutter. Men det får nok vente litt, for ennå tråkker jeg bare på tærne til de jeg danser med :P

San Juan Del Sur
Forrige helg var vi(ca 50 personer fra Kulturstudier) på tur til San Juan Del Sur. Det er en surfeby som er preget en del mer av turisme en det man merker her i Leon. Flere fikk prøve seg på å surfe mens vi var der, men på grunn av et surfemesterskap som var litt lenger nord var det ikke så mange instruktører igjen i byen. Jeg nøyet meg med å bade i de ikke alt for store bølgene og bygge sandslott på stranda. Litt nervøs ble vi etter at noen hadde sett en piggrokke i vannet, men heldigvis var det ingen som ble stukket. På kvelden testet vi ut utelivet. Det var ganske så idyllisk å sitte på en bar å se utover stranden og havet.

Spansktime
I går hadde jeg min første spansktime. Vi er tre jenter som har timer sammen. Spansklæreren snakker kun spansk, men er flink så hun er lett å forstå. Vi lærte litt om artikler til substantiv, tallene opp til hundre, farger, navn på ukedager og litt til. Neste gang skal vi lære om verb. Spent på hvor mye jeg lærer mens jeg er her nede. Det er veldig irriterende og ikke kunne gjøre seg forstått eller forstå hva folk prøver å si til meg. Håper det kan bli litt bedre mens jeg er her.

Selv om jeg har det kjempebra her nede og det er mye spennende som skjer er det noen ting jeg begynner å savne fra Norge. Selvfølgelig er det venner og familie og ikke minst kjæresten min. Men også norsk iskaldt vann, norsk gjærbakst og saus. Den eneste sausen de har er Salsa de tomate (ketsjup), flaskevannet smaker litt rart og brødet er som det pleier å være i utlandet, seigt og litt rart. Så det er bare å komme en tur og ta med boller, hjemmebakt brød og saus:D

En opplevelsesrik uke remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Jeg bor i et gammelt kolonihus. Det heter nå Casa Iguana fordi det bor iguaner i palmene i hagen som er omkranset av huset.

Døgnrytmen her er litt annerledes enn hjemme. Jeg trodde en stund at jeg var blitt et A-menneske; jeg har vært lys våken klokken 6 om morgenen og lagt meg mellom 10 og 11, men de siste dagene har minnet mer om det normale.

Disse første dagene har godt med til å bli litt kjent her i Leon. Det er en fargerik by full av kontraster (og gale bilister). En av de første dagene dro vi på en høyde litt utenfor byen. Der fikk vi et overblikk over Leon. Den er ikke så veldig stor, jeg har hørt at den skal ha ca 200 000 innbyggere.

Vi har startet rett på med undervisningen. Det meste har vært veldig spennende, men som alltid er det noe som er litt mer kjedelig enn det andre. Vi har en del undervisning i byen i et rom med aircondition og resten av undervisningen foregår i et hus en halvtime utenfor Leon. Det ligger rett ved en strand, slik at jeg kan ta en dukkert mellom forelesningeneJ Men bølgene er store så det er en utfordring å bade der.

På torsdag var vi på en konsert med et lokalt band. De spilte en del tradisjonell latin- amerikansk musikk pluss noen coverlåter av gammel engelsk/amerikansk musikk. Vi koste oss med musikken og den nicaraguanske øllen Toña. Det var veldig morsomt.

I går ble det arrangert velkomstfest for oss. Hele huset vårt var pyntet med ballonger og kreppapirremser i ulike farger. Det kom et mariachiband (band som går rundt og spiller nicaraguansk musikk på fester og barer for litt penger) og senere en DJ som ordnet med musikk.

Jeg som flere andre her har anskaffet oss nicaraguansk simkort, mest er dette for å kunne få tak i hverandre her i Nicaragua, men hvis noen skulle ha behov for å få tak i meg på telefon er dette nå mulig. Bare send en melding på det gamle nummeret eller på mail så får dere nummeret, det samme gjelder om dere vil ha postadressa mi.

Det var alt for denne gang. I morgen skal jeg på vulkantur. Følg med på bloggen så får dere vite hvordan det gikk.

Den første uka i Leon remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Her i Stavanger er jeg på besøk hos Erik(lillebror) som går på Solborg. Han går på media og laget animasjonsfilm den dagen jeg kom. Vi fikk også tid til et besøk hos tante, onkel og søskenbarn. I morgen skal jeg hilse på min tidligere lærer, og dilte etter Erik på skolen.

Dette var en start på bloggen, så får vi se hvor flink jeg blir til å følge den opp.

Første stopp remains copyright of the author karin.m.d, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs