En helt vanlig dag
12.03.2007
36 °C
Jeg har flere ganger fått spørsmål om hva jeg gjør om dagene. Derfor tenkte jeg at denne gangen skal jeg fortelle hvordan en helt vanlig hverdag utarter seg for meg her i Leon.
Dagen starter mellom klokka 6 og 7 da alarmen på mobilen ringer, dette avhenger når jeg starter på skolen. Klokka 7 uler også en alarm som minner om en flyalarm over hele byen (den samme alarmen uler igjen klokka 12). Jeg har forstått det som at det er for at folk her skal ha en viss ide om hva klokka er selv om de ikke eier klokker. Før spratt jeg opp(av vekkerklokka, den andre alarmen er ikke så høy her), men nå har det bare blitt tyngre og tyngre. Så går jeg å får meg en forfriskende dusj, før jeg spiser frokost. Det varierer fra dag til dag hva vi får, men en typisk frokost er ristet brød, gallo pinto( bønner og ris med litt krydden, ganske godt egentlig), stekt egg, juice og frukt.
Det varierer om vi starter kvart på åtte eller kvart på ti. Et kvarter før går vi hjemmefra. Veien bort til forelesningssalen går forbi noen store kirker, blant annet den store katedralen i Leon. Det er allerede masse folk i gatene på denne tiden. Temperaturen er ennå ganske behagelig. Man må være forsiktig hvor man går for fortauene er ganske dårlige, med mye hull og på veien kjører bilene helt villt.
Forelesningene er på Casa Protocolo som er et gammelt kolonihus ikke så ulikt det jeg bor i. Inne er det air condition som gjør at det blir en behagelig temperatur, men ikke alltid like lett å høre hva alle sier pga støyen. Forelesningene er varierende, noen kjedelige andre interessante. Det kommer mye an på foreleseren akkurat som hjemme i Norge.
Klokken 11.30 er forelesningen ferdig og det er da på tide med lunsj. To dager i uka har vi seminar. Da reiser vi med en gammel amerikansk skolebuss ut til stranda for å spise lunsj. Veien er hullete og dårlig så man føler seg grundig ristet etter en halvtime på bussen. Er vi heldige(?) har bussjåføren skrudd på anlegget i bussen, da blir vi underholdt med gamle 90-tallsslagere hele veien. Resten av dagene spiser vi lunsj på Casa Iguana, hvor jeg bor. Lunsjen har variert mye, men som regel er det godt selv om det ikke er så alt for spennende.
Seminargruppene på stranda er veldig interessante og lærerike.
I pausene slapper vi av i hengekøya, gyngestolen eller tar oss en dukkert i bassenget om det er vann i det(har vært problemer med pumpa). Har vi litt lengre pauser blir det kanskje tid til litt bading i havet og litt soling(ikke få noen forventninger til fargen, jeg er like bleik som alltid:P
Kl 3 eller 5 går bussen tilbake.
Da blir det kanskje tid til litt middagsspising(enten på restaurant eller så lager vi noe hjemme), en tur på internett(som titt og ofte bryter sammen), litt lesing(hvis man klarer å konsentrere seg i varmen). Jeg har sluttet på salsakurset til fordel for spanskundervisningen. Vi hadde da spansktimer et par ganger i uka, med en morsom og dyktig lærer, men det skortet litt på lesinga mellom timene. Nå har jeg også sluttet på disse til fordel for eksamenslesingen. Noen dager tar jeg meg en liten siesta (også kalt cowboy-strekk som vi har lært av våre venner fra nord). Eller så sitter vi å skravler, ser på film, går på kino, konserter, vasker klær(for hånd) m.m. Og slik går dagene, det er blitt hverdag her nede også, akkurat som i Norge, men det er en litt annerledes hverdag, men med ganske mange fellestrekk.
Glede mæ kjempemasse!
) eller drevet med noe humanitært arbeid, men syns det kunne vært interessant å lære meg litt spansk. Selv om jeg ikke trenger flere akademiske fag er det jo aldri negativt å kunne flere språk! Kan dessuten endel hakkande gæli spansk fra før etter backpacking i Sør-Amerika, så hadde vært fint å få satt det litt i system! 
hei du!
høres jo ut som du har d kjempefint! synes no likevel t d ska bli fint å få dæ jæm æ da
kosa å klæmma fra mæ, Stijn å Tessi!
15.03.2007 by Lindameide