Den første uka i Leon

Da var det på tide med en liten oppdatering for alle dere der hjemme. Først vil jeg si at jeg har det kjempebra! Det er varmt her, men ikke så varmt som jeg fryktet. De kalde dusjene er ikke så kalde som hjemme, mer lunket og egentlig ganske godt i denne varmen. Maten er er bedre enn forventet, ikke fullt så mye bønner som man skulle tro, så hjemlengselen har ikke inntruffet ennå.

Jeg bor i et gammelt kolonihus. Det heter nå Casa Iguana fordi det bor iguaner i palmene i hagen som er omkranset av huset.

Døgnrytmen her er litt annerledes enn hjemme. Jeg trodde en stund at jeg var blitt et A-menneske; jeg har vært lys våken klokken 6 om morgenen og lagt meg mellom 10 og 11, men de siste dagene har minnet mer om det normale.

Disse første dagene har godt med til å bli litt kjent her i Leon. Det er en fargerik by full av kontraster (og gale bilister). En av de første dagene dro vi på en høyde litt utenfor byen. Der fikk vi et overblikk over Leon. Den er ikke så veldig stor, jeg har hørt at den skal ha ca 200 000 innbyggere.

Vi har startet rett på med undervisningen. Det meste har vært veldig spennende, men som alltid er det noe som er litt mer kjedelig enn det andre. Vi har en del undervisning i byen i et rom med aircondition og resten av undervisningen foregår i et hus en halvtime utenfor Leon. Det ligger rett ved en strand, slik at jeg kan ta en dukkert mellom forelesningeneJ Men bølgene er store så det er en utfordring å bade der.

På torsdag var vi på en konsert med et lokalt band. De spilte en del tradisjonell latin- amerikansk musikk pluss noen coverlåter av gammel engelsk/amerikansk musikk. Vi koste oss med musikken og den nicaraguanske øllen Toña. Det var veldig morsomt.

I går ble det arrangert velkomstfest for oss. Hele huset vårt var pyntet med ballonger og kreppapirremser i ulike farger. Det kom et mariachiband (band som går rundt og spiller nicaraguansk musikk på fester og barer for litt penger) og senere en DJ som ordnet med musikk.

Jeg som flere andre her har anskaffet oss nicaraguansk simkort, mest er dette for å kunne få tak i hverandre her i Nicaragua, men hvis noen skulle ha behov for å få tak i meg på telefon er dette nå mulig. Bare send en melding på det gamle nummeret eller på mail så får dere nummeret, det samme gjelder om dere vil ha postadressa mi.

Det var alt for denne gang. I morgen skal jeg på vulkantur. Følg med på bloggen så får dere vite hvordan det gikk.